Så gjekk turen vidare mot Orotina der ei so hette Ida bur som utvekslingsstudent. Og som alltid e me ikkje godt førebudde så me møte som vanlig berre opp på buss stasjonen litt før bussen går. Noko som viste seg å ikkje vera so lurt sjøl om da har funka på alle dei andre hondra bussterminalane me har vert på. Her e kje bussane fulle før døro ikkje går igjen meir. Og detta e snakk om ein stor kystbuss akti buss, der me selfølgelig måtte stå som sild i tønno. I TO TIMA. Hørres kanskje ikkje så lenge ut, men to tima (med tom mage) uten å kunna eta, drikka og lea på seg ein centimeter uten å komma borti sidemannen. Vel ikkje akkurat ein komfortabel tur ette min meining. Gleden va stor når me kom fram te Orotina og møtte ei kosli norsk jenta som Marita kjenne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar